Endelig kom snøen! 
For min del som verken skal rekke noe eller er avhengig av bil, så gjør det meg ingenting med litt snø 
Det blir jo så lyst og fint ute Og når gangveiene er brøyta så er det jo bare friskt og deilig å gå tur. Har faktisk vært flinke til å gå tur etter vi fikk Oliver, enten om det er bare for mosjonens skyld eller for å handle. Og flere turer skal det også bli, i allslags vær!
Tro det eller ei, men den 7. januar fylte jeg 30 år! 
Hadde en liten feiring med familien på fredagen med deilig tapas. Hadde planer om å invitere de på tapas før jul (jeg skulle jo ha så mye fri og god tid før jul 
), men siden det aldri ble noe av, så ville jeg heller lage tapas på bursdagen min Begynte å forberede noen dager før med å finne ut hva vi skulle lage og skrive handleliste, og kom fram til 10 retter(!), som bestod av ovnsbakte poteter, kjøttboller, bruschetta, enchiladas, asparges med spekeskinke, bulgursalat, lefser, dadler med bacon tapaskjeks og kyllingspyd. Lagde kjøttbollene dagen før, og det som kunne forberedes gjorde vi på dagtid på fredagen. Vi tok oss nok litt vann over hodet, ikke bare bare å lage istand så mye mat med en liten tass som stadig er sulten eller vil ha kos, men vi fikk det til! Og for et festmåltid det ble! Fikk masse skryt Moro!
På selve bursdagen koste vi oss bare hjemme, og gratulasjonene tikket inn på sms og på Facebook. Å fylle 30 er slettes ikke så verst, må jeg si!
Da var Olivers første jul og nyttår over, og vi har hatt kjempekoselige dager sammen med familien
Hadde svigermor på overnatting fra lillejulaften til 1. juledag. Hadde grøt med mandel i på lillejulaften, og Joachim var den heldige vinneren av mandelen På julaften var vi alle hos mamma og pappa, sammen med familie Hillestad. Kjempekoselig julekveld, og masse fine gaver. Vi har tydeligvis vært veldig snille!
2. juledag var vi hos mamma og pappa igjen på deilig julelunsj, og så ble vi faktisk sittende så lenge at vi også fikk pizza til kvelds
I romjula var vi for det meste hjemme, forutenom noen handleturer og en tur på helsestasjon for å veie Oliver. 125 gram hadde han gått opp da, flink gutt! Var og veide han igjen 2. nyttårsdag, og da hadde han gått opp ytterligere 145 gram! Så dette går absolutt riktige veien! Regner med han har passert 3 kg på 6 ukerskontrollen neste uke
På nyttårsaften var vi hos mamma og pappa igjen. Spiste deilig kalkun og hadde en rolig feiring og en liten tur ut klokka tolv for å se på fyrverkeriet. Planen var å kjøre hjem igjen etter midnatt, men kom ikke engang til Avstikkern før vi måtte snu. Veiene var såpeglatte – ikke kom vi oss framover og ikke hadde jeg turt å kjøre helt hjem når det var så glatt. Men heldigvis var det ikke lange veien tilbake til mamma og pappa sånn at vi kunne overnatte der.
Jeg er veldig glad i jula, men dessverre så går den alltid så altfor fort. Men, julepynten min skal få lov til å bli hvertfall én uke til!
Da var julaften endelig her! Har fått svigermor på besøk, og gleder oss nå til å feire julaften hos mamma og pappa.
Ønsker alle en riktig god jul, og godt nyttår!
Etter 3 uker på sykehus fikk jeg endelig lov til å ta med meg Oliver hjem ♥ Den siste uka kan man vel si bestod av både opp- og nedturer. Den ene dagen spiser han godt og vi ser for oss å kunne reise hjem veldig snart, og neste dag spiste han kanskje ingenting, og man begynner å frykte om vi i det hele tatt kommer oss hjem til jul. På legevisitten den 8. desember fikk vi beskjed om at vi kunne nok reise hjem om en ukes tid, men lite forandret seg så når vi var kommet ut i uka, så jeg så ikke helt for meg at vi kunne reise hjem så «fort» allikevel. Og på legevisitten på torsdag, så fikk vi beskjed om at han hvertfall fikk komme hjem til jul. Ble selvfølgelig glad for at vi kunne få komme hjem til jul, men hadde vel sett for meg enda tidligere enn det! Men så! Etter en ekstra legevisitt på fredag formiddag, så hadde legene sagt at det var ikke noen grunn til å holde oss der lenger, og at vi kunne få lov til å reise hjem! Hurra!!! Sykepleiern spurte om jeg følte meg klar, og at jeg gjerne kunne være der lenger og veie noen dager til hvis jeg ønska det. Men nei, nok er nok! Vi skal hjem! Så da hadde vi et bad og jeg pakka rommet mitt, så kom Joachim og henta oss på ettermiddagen. Lykke! Jeg var veldig spent på å kjøre bil for første gang, og livredd for at han skulle fryse, så først tok jeg på han altfor mye klær, så armene hans stod rett ut stakkars 
Men så kledde jeg av han litt igjen, og la et pledd over, og Joachim sørga for at bilen var varm, så kjørte vi hjem. Og bilturen gikk helt fint! Han sov hele turen, og var varm og god Veldig rart å komme hjem, hva gjør vi nå lissom? Men det gikk vel egentlig av seg selv, bleier måtte skiftes, og han gir tydelig beskjed når han er sulten, og når han er trøtt så sovner han Hadde han på rommet vårt første natta, men da sov jo ikke vi Mange uvante lyder. Så neste natt sov han i sin egen seng, sammen med bamsene sine Og det gikk så fint så Nå gleder vi oss bare til fortsettelsen!
Vi har nå vært en uke på barsel / nyfødt intensiven. Jeg har blitt utskrevet fra selve barsel, men står nå ført som ledsager siden Oliver fortsatt ligger på intensiven. Her går det sakte men sikkert fremover, og nå er det «kun» matinga som gjenstår før vi kan reise hjem. Men det er ikke så lett det heller. Uke 35 er visst en veldig trøtt uke, og det har vi virkelig fått merke. Han sover mye, og da er det ikke så enkelt å amme akkurat. Helt frem til idag så har vi liggi på 1-4 gram pr måltid, og ofte null gram, men idag har vi hatt en veldig god dag, og han har faktisk spist opptil 9 gram pr måltid! Så da ser vi lys i tunnellen igjen! Nå skal han jo ha 40 gram pr måltid, så vi har litt igjen å gå, men han begynner ihvertfall å skjønne det Så vi håper at ting bedrer seg nå, og at vi kan få reise ihjem iløpet av en ukes tid.
Her er noen bilder fra den første uka her. Har også tatt masse fine bilder med kameraet til Joachim, men de bildene får komme senere
Endelig har Oliver kommet til verden, og han er verdens nydeligste! ♥
Den såkalte ballongen falt aldri ut av seg selv, men jeg ble igangsatt og de tok vannet kl 2045 tirsdag kveld. Det var en tøff og lang natt, men på slaget klokka 9 onsdag morgen kom vår kjære Oliver ut i en rakettfart!
Fødselen kan nesten ikke beskrives med ord, det var en helt ekstrem opplevelse, men allikevel så fantastisk! Den følelsen av å endelig få se vidunderet ditt som har liggi i magen, og få han lagt til brystet – rett og slett magisk ♥
Oliver veier 2320 gram og er 46 cm lang, og siden han er så liten så har han litt vanskeligheter med å holde på varmen og ta til seg mat. Han får derfor mat gjennom sonde og ligger i varmeseng inne på intensiven. Men alt ser ut til å gå veldig bra Idag har vi til og med fått ha han med oss på rommet i to timer, og jeg har fått prøvd meg på å amme. Så får vi jo bare se hvor lenge vi må bli værende på sykehuset. Håper ikke det blir så altfor lenge, men det viktigste er jo at vi klarer oss på egenhånd før vi reiser hjem og kan starte på den nye familiehverdagen der.
Vi er i lykkerus og utrolig stolte over den fine sønnen vi har fått, og nyter hvert eneste sekund sammen med han Bedre julepresang finnes ikke ♥
Da ble det plutselig store endringer i planene! Jeg som skulle slappe av i 5 uker før fødselen og gjøre ting istand, ble heller igår lagt inn på heltid, og fikk satt inn et ballongkateter for å få satt igang fødselen. Hoh! Dette gikk veldig fort!
Ble mye følelser igår, både frykt, nerver og veldig spent. Men selvfølgelig mest glede. Alt gikk bare så veldig fort. Har fått beskjed om at ballongen skal falle ut iløpet av 36 timer, og så vil vannet bli tatt. Enn så lenge så sitter den der enda. Kroppen min var nok ikke helt klar for dette 5 uker før Formen er heldigvis fin, kjenner bare litt murring i mage og rygg.
Stakkars Joachim måtte hjem og pakke det ene og det andre, heldigvis hadde vi forberedt pakkeliste, så jeg tror nok vi skal ha fått pakka med oss alt. Og igår kveld var mamma og pappa hjemme hos oss og satte inn stellebord, kommode og t.o.m. rydda på rommet til lillegutt
Joachim var sammen med meg til kl 22, så måtte han reise hjem. Så kommer han tilbake igjen nå ganske snart.
Så nå er det bare å vente på at ballongen går, og så er det kanskje en liten bebis her til kvelden! <3 Eller så kommer han imorra, tiden vil vise
Da ble visst sykehusoppholdet mitt forlenga fra kun én natt til nå fire netter 
Symptomene jeg har er visst veldig like svangerskapsforgiftning, så de har vanskelig for å avklare om det er «kun» nyrene mine som er under press, eller om jeg evt kan ha svangerskapsforgiftning i tillegg.. Så derfor er jeg lagt inn til observasjon fram til mandag.
Var heldig å fikk lov til å dra hjem noen timer på perm igår, og håper på det samme idag og imorra. Blir lange og kjedelige dager på sykehuset, så godt å komme seg bort litt iløpet av dagen. Og få tatt en dusj! Føler jeg konstant har ultralydgele på magen! 
Hadde veldig høyt blodtrykk igår kveld, og det lover ikke så bra Men håper det har gått ned idag igjen. De skal måle blodtrykk og ctg om en times tid fikk jeg beskjed om.
Men utifra indremedisiner, gynekolog og jordmor, så går det nok mot en tidlig fødsel. De vil bare at han skal vokse litt til først. Og det vil jo jeg óg
Så sånn står det til her.
God lørdag!
Som overskriften tilsier, så har jeg nå tilbragt natta på sykehuset. Har vært forkjøla og ikke helt i form i en uke, så på mandag tok jeg turen til legen. Der viste det seg at jeg hadde flere skavanker, både høyt blodtrykk, høy crp og høy proteinutskillelse. Så da ble jeg sykemeldt og fikk beskjed om å ta livet med ro, og følge med at jeg ikke fikk magesmerter. Og på torsdag så hadde jeg akkurat det; magesmerter. Kanskje ikke smerter, men jeg var øm øverst på magen.
Full av bekymring og frykt for eventuell svangerskapsforgiftning, tok jeg turen til Kvinneklinikken i Porsgrunn. Jeg fikk snakke med en sykepleier der, som sendte meg videre til sykehuset i Skien. I Skien ble jeg sittende i MANGE timer og vente, måtte til og med trekke ny parkeringslapp! Veldig kjedelig å vente, og note to self; neste gang skal jeg ha med bok, hekling, strikking etc, for venting på sykehus tar TID! Men til slutt ble jeg henta av en hyggelig sykepleier som målte CTG og blodtrykk, så var det masse blodprøver, og etter enda litt mer venting kom legen som også tok en ultralyd på meg. Fikk bekrefta at alt er bra med lillegutt, og det er ingen tegn til svangerskapsforgiftning:) Problemet var heller presset på nyrene mine.
Fikk beskjed om å dra hjem så skulle jeg ringe tilbake kl 1630 for å få vite resultatet av blodprøvene. Og som fryktet; blodprøvene og nyreverdiene var ikke tipptopp, så da fikk jeg beskjed om at jeg skulle legges inn for natta.
Joachim kjørte meg opp og var sammen med meg en stund, før jeg tok tidlig kvelden. Har sovet helt OK (ikke de beste sengene her akkurat;)) Kl 4 leverte jeg urinprøve og kl 0720 var det tid for enda flere blodprøver. Nå blir det vel å slappe av (hva annet skal man gjøre?!) frem til en indremedisiner kommer og ser på meg. Jeg antar det betyr en nyrelege og evt ultralyd av nyrene.
Så får vi jo bare vente og se hva som skjer, blir det familieforøkelse før eller etter jul, mon tro? Junior har det hvertfall bra, og veier hele 2700 gr nå! (korr. vekt 2400 gr)
Forøvrig dårlig timing, jeg skulle jo pynte til jul idag! Hmmpf
