Etter 3 uker på sykehus fikk jeg endelig lov til å ta med meg Oliver hjem ♥ Den siste uka kan man vel si bestod av både opp- og nedturer. Den ene dagen spiser han godt og vi ser for oss å kunne reise hjem veldig snart, og neste dag spiste han kanskje ingenting, og man begynner å frykte om vi i det hele tatt kommer oss hjem til jul. På legevisitten den 8. desember fikk vi beskjed om at vi kunne nok reise hjem om en ukes tid, men lite forandret seg så når vi var kommet ut i uka, så jeg så ikke helt for meg at vi kunne reise hjem så «fort» allikevel. Og på legevisitten på torsdag, så fikk vi beskjed om at han hvertfall fikk komme hjem til jul. Ble selvfølgelig glad for at vi kunne få komme hjem til jul, men hadde vel sett for meg enda tidligere enn det! Men så! Etter en ekstra legevisitt på fredag formiddag, så hadde legene sagt at det var ikke noen grunn til å holde oss der lenger, og at vi kunne få lov til å reise hjem! Hurra!!! Sykepleiern spurte om jeg følte meg klar, og at jeg gjerne kunne være der lenger og veie noen dager til hvis jeg ønska det. Men nei, nok er nok! Vi skal hjem! Så da hadde vi et bad og jeg pakka rommet mitt, så kom Joachim og henta oss på ettermiddagen. Lykke! Jeg var veldig spent på å kjøre bil for første gang, og livredd for at han skulle fryse, så først tok jeg på han altfor mye klær, så armene hans stod rett ut stakkars Men så kledde jeg av han litt igjen, og la et pledd over, og Joachim sørga for at bilen var varm, så kjørte vi hjem. Og bilturen gikk helt fint! Han sov hele turen, og var varm og god Veldig rart å komme hjem, hva gjør vi nå lissom? Men det gikk vel egentlig av seg selv, bleier måtte skiftes, og han gir tydelig beskjed når han er sulten, og når han er trøtt så sovner han Hadde han på rommet vårt første natta, men da sov jo ikke vi Mange uvante lyder. Så neste natt sov han i sin egen seng, sammen med bamsene sine Og det gikk så fint så Nå gleder vi oss bare til fortsettelsen!